(Vennerød forlag)

Den tyske spillutvikleren Wolfgang Warsch har hatt stor suksess med sine terningbaserte kast&tegn-spill, med Clever-serien som det foreløpige høydepunktet. Og med denne braksuksessen er det ikke rart det kommer en junior-versjon. Dette er myntet på barn i skolestartalder. Målet med spillet er velkjent for Clever-fans, hvor en konkurrer om å være den første til å krysse av diverse ting på et ark. Uansett så er dette et glimrende spill, som voksne også kan ha glede av, til og med uten barna!  

(Lautapelit.fi)

Et «utfordr-hellet-ditt» spill for barn, som gir dem i liten innføring i sannsynlighet. Hver spiller har en planke på et skip, med en elefant i enden inne på skipet. I din tur trekker du kort fra en bunke og legger dem ned på et brygge-brett. Etter hvert kort velger du selv om du vil trekke et til. Poenget med dette er at for hvert kort du legger ned på brygga, gjør at de andre spillerne må legge på lodd på planken sin. Men, om du trekker et likt kort som et tidligere i runden må du selv legge et lodd på din planke. Flott utformet og med en grunnleggende idé som fungerer bra!

Et spill for de yngre barna, og da helst i førskolealder. Hver spiller starter med en haletupp og et hode til en slange. I sin tur kaster man terningen og plukker deretter den øverste delen fra bunken med én av fargene terningen viser. Slangedelene kobles på den måten sammen, og målet er å ha den korteste avstanden mellom haletupp og hode når spillet slutter. Det følger med 3 andre varianter av spillet, som gir spillet litt mer levetid oppover i alder. Dette gir barna noen utfordringer i logikk og konsekvenser av farge- og plasseringsvalg. Det fungerer bra og engasjerer barna.

Et kappløp mellom alver i en magisk skog, hvor målet er å samle sammen alle juvelene i «din» farge og frakte de tilbake i boet. En bruker kort til å flytte seg rundt på brettet, og flyttene er avhengig av om de matcher flyttesymboler på brettet. En enkel og grei idé, som fungerer som ment. Iveren og skuffelsen når trollene hindrer en i å flytte langs den valgte stien skaper engasjement.

(Lautapelit.fi)

Gamle Hellas har vi jo besøkt en del ganger i brettspillenes verden, og vi har sågar også bygd diverse byer, men kombinasjonen har vi ikke sett ofte. Her skal det konkurreres i å bygge hver sin by ved å plassere brikker oppå hverandre og score poeng for hver etasje og bydeltype. Et godt og velfungerende spill med litt for alle..

Kanskje årets mest overraskende norske utgivelse. Her skal spillerne konkurrere om å ha det beste ryktet ved å sette ut drager langs bodene i landsbyens hovedgate. Et annerledes og spennende spill, om enn med et litt «artig» tema. Det er regelmessig litt mer omfattende enn hva som er vanlig i norskutgitte spill, men det er betraktelig mindre enn det ser ut som. Mange bilder og eksempler, samt mye luft i tekst og relativt naturlige spilldynamikker skaper grunnlaget for uforglemmelige opplevelser! 

Bezzerwizzer er forbundet med suksessene med samme navn og ikke minst Hint. Dette er vel deres første forsøk på å lansere noe annet enn selskapsspill, og rent innholdsmessig holder det forventet høy standard. Selve spillet handler om å sett med brikker på et brett med egne og felles-felt, basert på velkjent spillkortikonografi. Det kan minne om Sequence, for de som trenger en referanse.

Fjorårets Spiel des Jahres vinner i norsk utgave. I spillet konkurrer man om å lage de mest fordelaktige habitatene for dyrene i USAs øvre vestre hjørne. Hver spiller bygger sitt landskap, som gjøres ved å velge og legge ut landskapsbrikker og dyrebrikker. Ved snedige utplasseringer av landskapsbrkker og dyr sikrer man seg poeng. Et flott spill med masse dybde og flere spillvarianter inkludert. Litt mer regler enn normalt for et oversatt spill, men ikke la deg skremme – dette gir mye. 

(Chrom as)

Alias er jo blitt en moderne klassiker med enorm suksess her til lands, og vi trodde vi hadde vært borti de fleste måter å spille dette spillet på. Men den gang ei. Dette er et samarbeidsspill hvor en sammen skal slå spillet. Èn spiller trekker et mysteriekort og forklarer ordene på forsiden av kortet til de andre spillerne som gjetter. Men naturligvis under tidspress fra timeglasset. Men til forskjell fra originalen, kan det snus flere ganger. Ulempen er at det flyttes fremover langs en bane på brettet og bidrar til at spillerne kommer nærmere å tape. Etter at alle ordene er forklart og gjettet på, vises det frem, og spillerne må fellesskap prøve å finne et løsningsord basert på de 3 riktige nøkkelordene. Dette er en kreativ, nyskapende og morsom måte å spille en gammel klassiker på!

(Lautapelit.fi)

Et spill om å koble ikke-eksisterende platecovere til eksisterende musikk. Det høres jo ut som en ganske vrien oppgave. Men det er moro og det blir fort litt samtaler rundt bordet om hvorfor man tenker som man gjør. 4 covere brukes i hver runde og én låt spilles fra en selvvalgt spilleliste. Så velger alle spillerne hvilket cover de mener passer musikken best, og angir dette på sin valgskive. Når alle har valgt, snus valgskivene og poeng gis. Vi anbefaler på det sterkeste å bruke musikk en ikke kjenner så godt – for å være fri fra minner om det reelle coveret. Uansett uskyldig moro for kunst-og musikkinteresserte!

(Lautapelit.fi)

Et spill om ha språkøre og kunne analysere seg frem til riktige symboler basert på kun noen få ord på kaudervelsk. I din tur trekker du et symbolkort med en form og en farge. Så skal du si, ved bruk av ordene på «språkkortet» ditt, «jeg heter», «opp» og fargen og formen på ditt symbol og symbolet du legger kortet oppå. Dette kan gjentas, men ved et tidspunkt skal alle de andre spillerne gjette på hvilket fargesymbol du ønsker å legge ut. Artig språkmoro for alle som er lekne esperantoentusiaster.