Det viser seg å holde, og jeg treffer en småtrøtt Kris 5 min over tiden. Jeg hadde gledet meg til dette møtet, både fordi han skal være en iderik og ikke minst annerledes tenkende fyr. Det viser seg å stemme etter hvert som en kaffekopp blir fortært og samtalen får flyte litt fritt. En stadig mer smilende Kris forteller om sitt livs store prosjekt, sin sterke forhold til løping og problemene med å kombinere dette med et småbarnfamilieliv. Kun avbrutt av raske beskjeder fra hans nye samarbeidspartnere Smart games, løper tiden, og jeg må avbryte 10.45 for å rekke å komme meg til neste avtale.

Ojsann, hvor var det egentlig jeg skulle møte Andrea Meyer (Bewitched spiele)? Hun er jo en kvinne med masser med jern i ilden, og det viser seg å være 3 forskjellige steder vi kunne ha avtalt. Hvordan kunne jeg glemme å skrive opp standnummeret?! Idiot! Ja vel, da får vi gå litt systematisk til verks… Jeg holder godt tempo gjennom hallene i retning SAZ standen, og er der til tiden, men der er det ingen Andrea. Faktisk ingen over hode. Ok, da rasker vi på til standnummeret til Bewitched i katalogen. Ooopps… Hva skjer her? Dette kan umulig ha noe med Andrea å gjøre. En tom stand med reklame for spill jeg aldri har hørt om. Ok, behold roen, Remo. Avtalte ikke vi å møtes i presserommet? Jo! Det var det, ja. Men det er jo helt tilbake og forbi SAZ standen. Ja, men fort deg da! Lett andpusten spør jeg resepsjonisten om Andrea Meyer er til stede eller om det er noen beskjed til meg. Nei, ingen av delene. Klokken er blitt 11.15, og det eneste som slår meg er at det må være SAZ standen, så jeg småjogger dit. Der sitter det 2 journalister og intervjuer en utvikler jeg ikke kjenner igjen. Det er ikke pent å avbryte så jeg titter meg febrilsk rundt etter et lyst kvinnehode. Ingen. Så ser jeg det sitter en kar litt på siden av intervjuerne med SAZ merke på seg. Har han sett Andrea? Nei, det hadde han ikke, og hun skulle heller ikke være ved standen før på ettermiddagen i forbindelse med et intervju med Wolfgang Kramer. Akkurat, men jeg har/hadde en avtale med henne, kan han hjelpe meg? Jo, jeg kan jo legge igjen en beskjed. Det gjør jeg, men har fremdeles ikke lyst til å gi opp. Jeg må ha sett galt på standnumrene når jeg prøvde å finne Bewitched. Full fart tilbake. Nei, det er noe galt her… Studer hovedkatalogen… Aha! Bewitched og 2F spiele deler stand, og den er ved siden av den jeg står og ser på. Men, der er det jo en zillion mennesker! Jeg trenger meg frem, og får kontakt med en kar i 2F genser. Hvor er Andrea? Aner ikke, men hun var her for litt siden… Du kan jo vente litt, så er hun sikkert straks tilbake. Hva er klokken?! 11.50. Da har jeg ikke sjans, jeg har en ny avtale kl 12.20. Kan han ta imot kortet og be henne ta kontakt. Jøss ja, ikke noe problem. TAKK!! Og jeg løper videre.

Denne gangen er jeg i det minste på slaget til på rett sted til rett tid. Skal bli hyggelig å møte Luca hos Tenki games igjen. Den hyggelige jenta i resepsjonen må beklage, men hun finner ham ikke. Han var her for litt siden… Ja vel, men jeg har en avtale. Kan du snakke med Claudius så lenge? Sikkert. Hvem er det? Lucas bror. Brillefint! Claudius kommer umiddelbart bort og geleider meg inn på bakrommet. Hvem jeg er? Jo, nå skal du høre… Akkurat. Luca er sikkert rett rundt hjørnet… Jeg tar en titt etter ham. Claudius kikker hektisk etter Luca, oppgir å finne ham, og kommer tilbake med de to seneste utgivelsene. Så begynner han å forklare ”Snakelake”, og vi ”spiller” litt mens han fortsetter å forklare. Så ankommer en smilende Luca, og unnskylder for at han var blitt heftet i et annet møte. Luca er en av de disse oversjarmerende sydeuropeerne, som ved å smile bredt og unnskylde seg kan få tilgivelse for det meste. Luca sender Claudius ut for å sette opp et nytt demospill på standen, og vi snakker litt om hva som har skjedd siden sist. Han er forståelsesfull for den litt kjølige kritikken vi gav av ”Shark Park”, men mener ”Krumble” burde passe meg/oss bedre. Spillet blir forklart og vi avslutter i tide så jeg kan rekke et rundstykke på vei til Fantasy Flight og møte med Teemu og Albin fra Enigma. Luca oppfordrer meg til å ta turen til Lucca messen i november, før vi sier arrivideci.

Et raskt rundstykke og litt vann rekker jeg på veien til FFG. Ankommer i tide 13.15, og spør en av karene bak disken om hvor Albin (sjefen for Enigma) kan finnes. Hvem? Hva? Har jeg aldri hørt om, vi er ikke fra FFG men distributøren deres i Tyskland. Ja vel, er det noen her fra FFG? Jada, de sitter inne på bakrommet. Greit, jeg banker på og stikker hodet inn. Unnskyld at jeg avbryter, men vet noen hvor Albin befinner seg? Hvem? Enigma? Nei, dette er FFG, og vi kjenner ingen med det navnet. Akkurat. Men, er ikke Enigma deres distributør i Skandinavia? Tenker jeg mens jeg lukker døren… Ok, jeg er på rett sted, til rett tid men aner ikke hvordan Albin (som ingen vil vedkjenne seg) ser ut. Jeg ringer Are hos Enigma Norge. Kan du ringe Albin og forklare hvordan jeg ser ut og at jeg sitter ved bordet nærmest… jeg har ikke før lagt på før jeg ser to karer med telefoner til ørene tittende på meg. Så det er sånn dere ser ut. Hyggelig å få et fjes knyttet til e-mailer og telefonnumre. Det blir en lengre prat om Årets Spill, veien videre og spørsmål om jeg vet om noe/noen de burde ta en titt på. Jeg benytter muligheten til å igjen oppfordre dem til å ta en titt på Z-man games. Det burde være en god match. Vi avslutter praten, og jeg begynner på veien til Z-man.

Jeg finner Zev Shlasinger på en av de 3 standene de har i år kl 14, og har ikke før sagt hei, før Teemu (Enigma) dukker opp. Flottings! Da kan vi ta et fellesmøte. Vi rusler over til en annen av Z-man standene, i håp om å finne et bord. Det lykkes oss ikke, så det blir 3 stoler klemt inn mellom et spillebord og disken. Uansett, så blir kontakten mellom Teemu og Zev opprettet og forhåpentlig vil det føre til at noen svært gode titler blir lettere tilgjengelige i Norge. Etter at Teemu har fått sin essensielle informasjon om rabattsystemer, shipping og visittkortene er byttet, blir Zev og jeg sittende å prate løselig om hans nyheter. ”Gheos” ser ut til å være en meget spennende tittel, sammen med ”Silk Road”. Zev er også en av disse karene med 100 ting i hodet samtidig og med et behov for å holde oversikt over alt hele tiden. En skikkelig hyggelig kremmer av den gamle skolen. La oss krysse fingrene!

Neste møte er med Fritz Gruber (Kosmos) kl 15.00. Dyrkjøpt erfaring fra fjoråret gjør at jeg er 10 min for tidlig til dette møtet. Jeg henvender meg pent til damen i skranken, og sier jeg har en avtale om 10 min. Litt mindre en vennlig, tar hun et pliktskyldig blikk i avtaleboken, og beklager at jeg ikke er registrert med noen avtale. Hva?! Jeg har jo en mail som bekrefter avtalen. Tydeligvis virker jeg tross alt troverdig, så hun tar seg bryet med å spørre en kollega. Det blir litt meningsutveksling mellom de to resepsjonistene før de blar litt i avtaleboken. Jo, du har en avtale, men det er ikke før i morgen. I morgen?! Det er ikke mulig. Da har jeg en avtale med Queen games. Ok, Remo. Rolig. Her må vi trå varsomt. Du kjenner Queen bedre enn Kosmos, så ta nå turen bort til Queen å se om det er mulig å stokke om. Som tenkt så gjort. Jeg forklarer situasjonen for resepsjonisten hos Queen, som med betraktelig større behjelpelighet finner at vi kan endre avtalen til i dag kl 18. Det er ikke ideelt, da jeg har satt opp en avtale for demo hos Czech Board games kl 17, med masser av folk. Men, men…

Ettersom jeg ikke har noen ny avtale før kl 16, sporer jeg opp Kathrine og Lars Erik. Vi bestemmer oss for å bruke muligheten til å ta en titt i en av de mindre hallene, hvor de fleste brukthandlerne har sine stander. Det er mange fristelser, spesielt for sånn genskadde samlere som meg, men det ender bare med kjøp av ”Pusher” fra nedlagte Peri games og ”Die Wikinger kommen!” fra ASS spiele.

Kl 16 er jeg hos Japon brand, for å treffe Takuya Ono. Han hadde for dårlig tid da, men han ville vite mer om Årets Spill og forklare noen av titlene deres litt nærmere. Så vi avtaler å møtes 18.45 i pressesenteret.

Jeg finner igjen Kathrine og Lars Erik. Så rusler vi mot Czech board games. Vi får litt god tid, så vi rekker en curry wurst først. Vi har fremdeles litt tid til overs, så på veien stopper vi ved Tantrix standen, hvor Kathrine og Lars Erik som ikke har spilt det før tar en runde. Nils Håkon sender en sms og lurer på når vi skulle møtes, så jeg går for å avklare tidspunktet for demospilling hos Czech. Det viser seg å være et lettere kaos. For det første er det ingen ledige bord. Dernest er Jakub, som jeg gjorde avtalen med ikke å finne. Og for det tredje har ingen gjort klart for demo med ørten deltagere. De har kun 2 bord. Hmmm… Dette er jo litt kinkig. Vi utsetter tidspunktet med 15 min i håp om at i det minste det ene bordet blir ferdig. Etter hvert samler troppene seg; Knut, Nils Håkon, Tom, Robert og Sabine, altså 8 totalt. Vi blir alle stående å vente en god stund, før bordet endelig blir klart. Det blir plass til Nils Håkon, Kathrine, Lars Erik og Robert. Resten velger å heller ta seg en tur rundt. Jeg vil jo ikke rekke å få instruksjonene en gang før jeg må til Queen games, så jeg slår følge med Knut. På veien treffer vi Martin Samuel, og vi blir stående å snakke et kvarters tid, før jeg må komme meg videre.

Da jeg ankommer Queen games, er den første som tar meg imot Dirk Henn, som er tydelig fornøyd med sitt nye ”Wallenstein” nyvinning ”Shogun”. Vi blir stående å skravle litt, til Susanne Giger kommer bort. Hun forteller litt om årets nyheter og vi diskuterer litt om hvilke titler som kunne vært passende for Norge. Dette tar litt tid, så jeg må avslutt før vi er blitt ferdige. Rekker et par ord til med Dirk før jeg strener mot pressesenteret.

Det blir en kort og hektisk prat med Takuya, hvor det meste handler om hvordan den japanske prisen kan komme seg videre. Jeg får også noen svar på mine spørsmål om det japanske markedet, før messen stenger.

Vi møtes ved HiG standen som vanlig og avtaler med våre tyske venner middag for kvelden. Etter en rask tur innom hotellet hvor spillene blir stablet opp, dusj og klesskift, blir det endelig middag på en indisk restaurant. Maten er knallgod, relativt rimelig og vi får et mer passende rundt bord. Samtalene går høyt og lavt både i tematikk og støynivå, men vi har det riktig trivelig. Vi er de siste gjestene som høflig blir bedt om å gå. Det lages avtaler for morgendagen som vil være betydelig mer strevsom takket være fridag for hele Ruhr området med dertilhørende folkehav. Robert og Tom har spesialbilletter, så de slipper en 1 time før messen åpner og kan på den måten sikre et spillebord. Knut, Lars Erik og Kathrine skal møte tyskerne ved Kosmos standen, som har mange nye og interessante titler…

Tilbake på hotellet finner vi resten av nordmennene sittende i baren (!), noe som er svært uvanlig. Forundret avbryter vi naturlig nok spillet de er i ferd med å gjøre seg ferdige med, og Lars Erik og jeg blir med på en runde med lagspillet ”Die Kutschfahrt zur Teufelsburg”. Dette er en av nyanskaffelsene til Kristian. Per Johan, Morten, Trond, Renate og Nils Håkon danner resten av spillegjengen. Spillet drar vel ut noe lenger enn vi alle hadde ventet, men jeg opplevde det som et svært så interessant deduksjonsspill. Og det på tross av at jeg ble syndebukken for at ikke vårt lag vant! En meget trivelig avslutning på ellers lang dag.